Jeg må (kanskje dessverre) innrømme at jeg sjekker Facebook ofte. Litt for ofte vil nok mange si. Jeg sjekker Facebook oftere enn jeg sjekker nettaviser. Dette er kanskje ikke helt bra. Eller er det det? En ting er iallefall sikkert. Jeg er ikke alene om dette. Facebook og Twitter er ikke langt unna. Det ligger i lomma til enhver tid. Og det er mye der. Altså…ikke i lomma. Men på telefonen. Mye informasjon. Og ikke bare det. Det er dialog. Ikke bare med «vennene» mine. Men det er dialog med de som styrer landet også. Jens Stoltenberg… Jeg «liker» Jens Stoltenberg. Det siste som ble kommunisert fra Stoltenberg på Facebook og Twitter er en oppfordring om å ta imot bøssebærerne. Det er 10 dager siden. Før det hadde han lagt ut et bilde hvor Stoltenberg og Giske poserer foran et skilt hvor det står «Giske.» Morsomt.
Politisk satire på sitt beste
Statsministeren forkynner om viktigheten av engasjement på sosiale medier, og har mange gode argumenter for aktiv bruk i den nye tidsalderen vi går inn i. Han har forstått viktigheten. Men jeg savner fortsatt at den driftige bruken av forsiktighetsprinsippet reduseres. Det hadde ikke gjort noe å formidlet budskapet med Arbeiderpartiets politikk i større grad. Å utnytte mediet ytterligere for å skape interesse om politikken står fortsatt ikke nok i fokus. Stoltenberg er ikke alene om dette. Men noen er dyktigere. Det skal sies. Siv Jensens profil eller «side,» formidler mer eller mindre daglig budskap fra Frp’s politikk. Dette skaper engasjement og debatt. Noe som er grobunn for valgdeltakelse. Det gjelder å forstå at makten ligger hos folket i større grad nå, enn tidligere på grunn av sosiale medier. Man må nå menneskene og publikum på de arenaene du treffer dem. Det er for øyeblikket i aller høyeste grad på Facebook. Riktig nok er det morsomt med bilder i ny og ned som bryter opp den politiske hverdagen, men samtidig må man levere noe til folket. Det holder ikke med gratulasjoner til idrettsprestasjoner og «lykke til.»
Sosiale medier er en arena for massene, fremover. Det er nok for tiden det sterkeste mediet vi har. Iallefall potensielt. Etter hvert vil majoriteten av publikum forstå det. Foreløpig er vi fortsatt i startgropen. Et medium som kommuniserer direkte med publikum uten at budskapet er redigert og framstilt etter en reporters skjønn, er ufattelig sterkt. Det gjelder å utnytte nettopp dette. På den måten vil vi få økt engasjement, samtidig som hver enkelt medborger vil ha et mye bedre beslutningsgrunnlag for sitt valg. Det blir enklere å se politikerne i kortene og mennesker blir hørt på en annen måte, gjennom dialog. Det er publikum som bestemmer hva som skal stå på dagsordenen og hva politisk fokus skal være. Ikke de store, tabloide mediene i like stor grad. Det er en retning vi går, og en retning vi bør gå. Men gi borgerne noe. Følg Siv Jensens eksempel. Kom med et budskap. Ha fokus på hva som er viktig for det politiske stå stedet. Ikke over-øs oss med gratulasjoner og fiffige bilder. Gi oss grunnlag for engasjement, dialog og ikke minst… et valg.
larsdyrdahl 
MarionMedrud
/ november 5, 2012Kraften i et budskap sendt via sosiale medier kan være veldig sterk slik du beskriver. Usensurert blir også svakhetene tydelige. Sosiale medier har helt klart kommet for å bli, og i fremtidens politiske valgkamp kan man nok med et tydelig budskap oppnå engasjement og deltakelse i høyere grad enn ved tidligere valg- takket være sosiale medier. Bra innlegg!